Ventetiden er over, og vår kjære Isabel har kommet til verden <3
Det å få barn er det største som har hendt meg, men likevel det vanskeligste å beskrive.
Før fødselen tenkte jeg ikke så mye over hvordan morsfølelsen ville oppleves, men jeg hadde en forventning om at morsfølelsen skulle komme med en gang jeg så babyen vår. Men i det øyeblikket jeg så Isabel for første gang, forsvant hun ut av rommet og jeg så henne ikke igjen før det var gått tre-fire timer. Det jeg følte da var utmattelse, nysgjerrighet og en sår lengsel etter å se babyen og mannen min igjen. Hadde jeg ikke morsfølelse?
Det var først på barselavdelingen når familien ble samlet og jeg fikk lillejenta i armene for første gang at lykkefølelsen gjorde seg gjeldene. Det vi hadde ventet så lenge på var endelig en realitet. En av de som besøkte oss på sykehuset spurte meg om jeg hadde kjent morsfølelsen enda? Jeg kjente etter og tenkte at jo, jeg har vel det? Jeg er jo lykkelig!! Men, er det lykke som er morsfølelse, eller er det morskjærlighet jeg føler?
Tiden på sykehuset var en ikke bare lykke, men en salig blanding av følelser. Det er kanskje noe de fleste mødre kjenner seg igjen i den første tiden etter fødselen? Jeg opplevde en salsa av lykke, kjærlighet, barseltårer, stolthet, usikkerhet og manglende energi. Men en spesiel sterk følelse øremerket morsfølelse kunne jeg ikke kjenne igjen...

Det er nå fire uker siden Isabel kom til oss, og jeg har nå erfart at jeg har morsfølelse. Den er der hele tiden i alt jeg opplever med Isabel. Men den er ikke der som en spesiel følelse. Morsfølelsen er det jeg kjente på når lillejenta fikk sin første vaksine, og det gjorde like vondt i hjerte til mamma som i armen hennes. Det er lykken jeg føler når jeg kosesnakker med henne og får et smil tilbake. Morsølelsen er fortvilelsen som kommer når lillejenta gråter utrøstelig fordi hun har luftsmerter i magen og jeg ikke får hjulpet henne med det. Morsfølelsen er med i alt jeg opplever og den blir sterkere og sterkere for hver dag som går. Den er med på å knytte båndet til min datter sterkere. Den er unik og jeg føler meg heldig som har fått muligheten til å oppleve den.